|
||
Aschehoug 1993 Omslag: Jiri Havran ISBN 82-03-17027-7
|
Vi er i ei Vestlandsbygd i 1939.
Fram til 1979 skal vi fylgja ein bonde som vert "nyrik" på
pelsdyr, og familien hans. Bonden sjølv er robust og pågåande, men kona
er veikhelsa og døyr etter ei tid. Dermed vert faren åleine med ein son
med kunstnarambisjonar som han forstår seg lite på, og konfliktane
tårnar seg opp.
Det trettande biletet er ein stilrein studie av våre vanskelege livsroller som far, son, elskar, kunstnar m.m. og har såleis klåre parallellar til forfattarens fyrste roman, den kritikarroste Han gjorde det (1990). Dei same presise sansingane, same innlevingsevne. Nytt denne gongen er eit breiare litterært register med fleire forteljarstemmer. Boka er stramt komponert, sett saman av 12 novelleliknande kapittel som alle har det til felles at dei (også) handlar om det å fotografera. Det er ein fullvaksen prosaist - med ein kresen poet i ermet - som her står fram, med litterært mot og ein intensjon om å gå djupare ned i tilhøvet mellom kunst og levd liv.
--- Signerte eksemplar kan kjøpast hjå forfattaren for kr. 100,-. |
"En sjelden gang, en meget sjelden gang, kan en bokanmelder sitte med en aldeles nyutkommet roman foran seg og med en følelse i brystet av at man her har å gjøre med en klassiker. En slik følelse satt nærværende anmelder med etter å ha lest Hermann Starheimsæters roman Det trettande biletet. Det er en roman som inneholder alle de mest markante trekkene i den norske klassiske skjønnlitteraturen: detaljrikdommen, og samtidig stramheten, - den innsiktsfulle skildringen av personligheter, og samtidig en klar tegning av personlighetsmønsteret,- det stillferdige språket, så stille at det nettopp derfor fanger leseren inn i dramaet, - det dype alvoret, og samtidig humoren, som jo på godt norsk vil si ironi og selvironi: besk, spottende nådeløs. ... Hermann Starheimsæter har skrevet en roman som er kompleks, spennende, innsiktsfull og vidunderlig ondskapsfullt morsom. Den gutten er kort sagt på vei til å bli en av våre beste forfattere."
(Nøste Kendzior i Kritikertorget NRK P1 25/4 - 93)
---
"Hermann Starheimsæteres roman er en original og interessant vri på et gammelt tema. Ved "å fotografere" et begrenset antall bilder gjennom lang tid, og med varierende dybdeskarphet, overlater han til leseren å sette portrettet "far med sønn" sammen på sin egen måte. For å si det på en annen måte, Starheimsæter har levert negativene, fremkallingen skjer i ditt eget hode. Og da vil det ferdige bildet få så vel farger og nyanser som tiltrekkende detaljer. Det trettande biletet er dessuten språklig sett en fryd å lese. Starheimsæter er etter hvert bitt en stilsikker og kresen forfatter som det er spennende å følge, og hans siste roman anbefales på det sommer-varmeste
(Lars Helge Nilsen i Bergens Tidende)
---
"Starheimsæter skriver både lettflytende og konsist, situasjonene og miljøet skildres utvungent humoristisk og levende. Forholdet mellom liv, flukt og kunstens suggestivitet formidles gjennom så mye humoristisk menneskeinnsikt at man både undres, mores og sjarmeres."
(Therese Bjørneboe i Klassekampen 21/4 - 93)
---
"Det er godt gjort. Det trettande biletet er ein god roman. Språket er enkelt, tett, nedfilt, forfattaren har kontroll over verkemidla. Scenen er dempa, det er ikkje her spaninga ligg, uroen, den finn ein utanfor teksten, altså i romma mellom scenene, bileta. ... Om slikt skulle være viktig: Det trettande biletet er ein av dei betre norske romanene som har kome ut i haust."
(Karl Ove Knausgård i Gula Tidend)
---
Andre kritikkar:
- Dagens Næringsliv 16/3 - 93
- Fedrelandsvennen 19/3 - 93
- Tønsbergs Blad 1/4 - 93
- Aftenposten 5/4 - 93
- Nationen 5/4 - 93
- Vårt Land 4/5 - 93
- Glåmdalen 11/6 - 93
- Dag og Tid 19/8 - 93
Intervju/ artiklar:
- Sunnmørsposten 25/2 - 93
- Sogn Avis 3/3 - 93
- Sykkylvsbladet 19/5 - 93
- Gula Tidend 21/8 - 93